Det vert snakk om turen til Trondheim i slutten av veka, og mellomsyster (5) har forlengst lært seg ordet disputas.
– Og so skal dei spørje deg om boki di, pappa?
– Ja
– Kan andre hjelpe deg om du ikkje greier å svare?
– Nei
– Men om du ikkje veit svaret – seier dei det då?
– Kanskje…
– Spør dei deg om kvifor du skreiv so stor bok?
– Ja, sikkert…
– Kvifor skreiv du so stor bok, pappa?
– ….eh…
Glup unge. Kan hugse at på disputasen til eit nært familiemedlem opna 1. opponent med å seie at det første ho gjorde då ho fekk avhandlinga, var å ta fram ein stor kniv og dele den kompakte papirhaugen i to.
så: KVIFOR SKREIV DU EI SÅ STOR BOK, «pappa»???
Vert disputasen overført på nett-TV?
det er vel på sin plass å gratulere! eg bestiller time hjå doktoren måndag kl. 08. Det gjeld den vorta….
Viss det er her gratulasjonane skal skrivast, så er altså dette ein gratulasjon. Gratulera Oddmund!
(- no blir det ikkje så lang veg til doktoren.)
Premieren var i alle fall høgst overtydande. Vonleg var mellomsyster òg nøgd. Til lukke, alle i hop!
rypa: Det viste seg at ingen spurde kvifor eg skreiv så stor bok, tvert om ville dei visst hatt ho større…
guffen: Det var aldri meininga å overføra disputasen på nett-TV, men eg hadde avtale om direkteoverføring på tekst-TV. Men dei dukka ikkje opp, latsabbane.
knirkefritt: For å bli kvitt den vorta, går du berrføtt i snøen 10 gonger rundt Ivar Aasen-tunet, så ser du det ordnar seg. Eg deler gjerne òg ut andre språkhistoriske råd mot helseplager.
Og takk for det som kan tolkast som gratulasjonar ovanfor. Det var gildt!