{"id":1157,"date":"2014-06-13T00:21:02","date_gmt":"2014-06-12T22:21:02","guid":{"rendered":"http:\/\/www.krundalen.no\/blogg\/?page_id=1157"},"modified":"2025-04-23T17:31:12","modified_gmt":"2025-04-23T15:31:12","slug":"dei-fyrste-valmenn-og-roystefore-i-sogn-med-vekt-pa-jostedalen-og-luster-bokartikkel-2014","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.krundalen.no\/blogg\/tekstar\/b%c3%b8ker\/dei-fyrste-valmenn-og-roystefore-i-sogn-med-vekt-pa-jostedalen-og-luster-bokartikkel-2014\/","title":{"rendered":"1814 i Sogn (fleire artiklar 2014)"},"content":{"rendered":"

\"1814-bok<\/a>Hovudpublikasjon<\/strong><\/p>\n

Hoel, Oddmund L. (2014). Dei fyrste valmenn og r\u00f8ystef\u00f8re i Sogn med vekt p\u00e5 Jostedalen og Luster. I Jens Johan Hyvik, Oddmund L. Hoel og Harald Kr\u00f8vel (red.), Med p\u00e5halden penn? 1814 sett fr\u00e5 Nordvestlandet og Telemark<\/em> (s. 397\u2013427). Oslo: Novus forlag.<\/p>\n

\"Pdf-ikon\"<\/a>Fulltekst<\/a><\/p>\n

Artikkelen tek f\u00f8re seg korleis bededagen med vala til riksforsamlinga 18. mars 1814 vart gjennomf\u00f8rt i Sogn. Granskinga vert konsentrert om prestegjelda Luster og Jostedalen og til ein viss grad Hafslo i Indre Sogn. Det vert deretter gjeve ei framstilling av konfliktar og politiske prosessar som kan ha verka inn p\u00e5 valmannsvalet v\u00e5ren 1814. Luster var eit tidleg sentrum for haugianarane i Sogn, og haugianarane var sterkt medverkande b\u00e5de i reine allmugeinitiativ og i embetsmannsinitiativ i \u00e5ra f\u00f8r 1814 som hadde som m\u00e5l \u00e5 styrkja opplysningsniv\u00e5 og n\u00e6ringsutvikling. Artikkelen kan by p\u00e5 ei meir omfattande framstilling av det politiske milj\u00f8et i Luster kring 1814 enn tidlegare og argumenterer for at konflikten mellom sokneprest Edvard Qvale og dei leiande haugianarane m\u00e5 ha spela inn i valet til riksforsamlinga. I det vesle prestegjeldet Jostedalen gjorde ei anna konflikt seg etter alt \u00e5 d\u00f8ma gjeldande d\u00e5 prestegjeldet valde to b\u00f8nder og ikkje soknepresten som valmenn, nemleg ein rettsprosess der soknepresten hadde meldt fleire representantar for det fremste allmugesjiktet for \u00abuordener\u00bb (festing og kortspel) i kj\u00f8lvatnet av ein auksjon. Til slutt vert det analysert kven som skaffa seg r\u00f8ysterett i Jostedalen i \u00e5ra etter 1814, og det vert rekna ut kor stor del av alle vaksne menn som hadde tilgang til og som skaffa seg r\u00f8ysterett.<\/p>\n

Innleiinga<\/strong> i boka<\/a> (s. 9\u201348) er skriven i samarbeid av dei tre redakt\u00f8rane og gjev ei innf\u00f8ring i dei storpolitiske hendingane kring 1814 og retningslinene for vala til riksforsamlinga. Innleiinga oppsummerer og analyserer dessutan funna i artiklane i boka.<\/p>\n

Artikkelen og boka er vorten til innanfor prosjektet «Det lokale, 1814 og Grunnlova. studiar fr\u00e5 Nordvestlandet og Telemark» (2011\u20132014).<\/p>\n

Andre artiklar med utgangspunkt i boka (2014)<\/strong><\/p>\n