{"id":120,"date":"2007-05-07T18:15:56","date_gmt":"2007-05-07T16:15:56","guid":{"rendered":"http:\/\/www.krundalen.no\/blogg\/?page_id=120"},"modified":"2007-05-07T20:35:01","modified_gmt":"2007-05-07T18:35:01","slug":"malstriden-framover-meir-global-og-meir-nasjonal-nt-52001","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.krundalen.no\/blogg\/tekstar\/5-malpolitiske-artiklar\/malstriden-framover-meir-global-og-meir-nasjonal-nt-52001\/","title":{"rendered":"M\u00e5lstriden framover: meir global og meir nasjonal (NT 5\/2001)"},"content":{"rendered":"

[Leiar i Norsk Tidend<\/em>, nr. 5, 2001.]<\/p>\n

– Noreg vert utsett for ei rask og omfemnande spr\u00e5kleg og kulturell kolonisering, og eit sterkt norsk kompradorborgarskap verkar med. \u00d8yvind \u00d8sterud henta fram den antiimperialistiske ordbruken d\u00e5 han karakteriserte amerikaniseringa av Noreg p\u00e5 Haustseminaret til Noregs M\u00e5llag. Arne Vinje gjorde det same p\u00e5 landsm\u00f8tet i Noregs M\u00e5llag i sumar.<\/p>\n

Den\u00a0spr\u00e5klege engelsksjuka grip om seg gjennom ord, uttrykk og omgrep, og gjennom at engelsk tek meir og meir over i sentrale delar av n\u00e6ringslivet, forsking, underhaldningsindustri, IT og reklame. Etter den spr\u00e5klege underordninga f\u00f8lgjer den kulturelle og mentale. Gjennom amerikansk underhaldningsindustri har nordmenn flest eit n\u00e6rare forhold til det dei trur er dagleglivet i New York enn til ein vanleg norsk distriktskommune (bortsett fr\u00e5 Berlev\u00e5g).<\/p>\n

Internasjonalt er motstandskampen i gang. Frankrike har lenge hatt ei spr\u00e5klovgjeving som hadde f\u00e5tt Noregs M\u00e5llag til \u00e5 framst\u00e5 som rabiate tullingar om me gjorde framlegg om noko liknande her i landet. Sverige og Danmark dr\u00f8ftar tiltak for \u00e5 verna om sine spr\u00e5k. UNESCO driv eit aktivt arbeid for \u00e5 styrkja det spr\u00e5klege og kulturelle mangfaldet og er uroa over at liberaliseringa av verdshandelen gjer det vanskelegare for statane \u00e5 verna om nasjonal kulturproduksjon.<\/p>\n

Her i landet er siste tilskot p\u00e5 feltet at Utdanningsdepartmentet har gjort framlegg om \u00e5 stryka paragrafen i universitets- og h\u00f8gskulelova som seier at \u201dUndervisningsspr\u00e5ket er til vanlig norsk.\u201d Norsk spr\u00e5kpolitikk er meir ynkeleg enn dei fleste f\u00f8restiller seg, for me har vant oss til \u00e5 h\u00f8yra at det spr\u00e5kleg medvitet i Noreg er h\u00f8gt fordi det lenge har vore m\u00e5lstrid her. Det er vr\u00f8vl.<\/p>\n

Den st\u00f8rste feilslutninga kjem likevel fr\u00e5 dei som trur at Noreg vil st\u00e5 sterkare mot engelskimperialismen dersom nynorskfolk sluttar \u00e5 stri mot bokm\u00e5l og heller \u201dblir med\u201d i kampen for bokm\u00e5let. I r\u00f8ynda har det vore motsett. Ein har alltid funne nynorskfolk i fremste line i kampen mot engelsk, anten det har vore i Norsk spr\u00e5kr\u00e5d, i universitetsverda, i arbeidet med \u00e5 finna norske avl\u00f8ysarord og terminologi eller i samfunnet elles. M\u00e5lfolket har gjort ein heil del gratisarbeid for bokm\u00e5let samstundes som takken har vore at nokre bokm\u00e5lsfolk har gjort kva dei har kunna for \u00e5 ta rotta p\u00e5 nynorsken.<\/p>\n

Gladmeldinga oppi dette er som fleire har vore inne p\u00e5 i det siste, at det er bokm\u00e5let og ikkje nynorsken som fyrst tapar terreng til engelsk. I n\u00e6ringslivet tapar bokm\u00e5let p\u00e5 to frontar: til nynorsk p\u00e5 Vestlandet og til engelsk i milj\u00f8a kring Oslo B\u00f8rs. Gledeleg for oss er det \u00f2g at bokm\u00e5let i stadig st\u00f8rre grad vil koma i den same pressa mindretalsposisjonen som nynorsken alltid har vore. I den situasjonen vil nok mange bokm\u00e5lsfolk f\u00e5 augo opp for den striden nynorskbrukarar i over 100 \u00e5r har f\u00f8rt for sitt spr\u00e5k, og dei har \u00f2g mykje \u00e5 l\u00e6ra av oss.<\/p>\n

Bokm\u00e5lsfolk st\u00e5r handlingslamma fordi dei vantar r\u00f8ynsle med spr\u00e5kkamp, og fordi dei ber p\u00e5 ein spr\u00e5ktradisjon som alltid har st\u00e5tt i den nasjonale skammekroken. For der bokm\u00e5let peikar attover i blinda mot eit par unionar ingen i dag vil vedkjenna seg, st\u00e5r nynorsk skriftkultur som eit nasjonalt forsvarsverk med lange kulturelle og demokratiske tradisjonar som fleire og fleire nordmenn vil sj\u00e5 at me treng i m\u00f8tet med den nye koloniseringa. Her vil nok \u00f2g ein del m\u00e5lfolk f\u00e5 augo opp for at den nasjonale lina i norsk m\u00e5lreising likevel ikkje var g\u00e5tt ut p\u00e5 dato.<\/p>\n

Fr\u00e5 m\u00e5lr\u00f8rsla krev dette at den grunnleggjande internasjonale orienteringa me har hatt heilt sidan Aasen og Vinje vert styrkt. Alliansar med andre utsette spr\u00e5k er like naudsynt som \u00e5 f\u00e5 Noreg til \u00e5 styrkja arbeidet sitt i internasjonale organisasjonar som vil ta vare p\u00e5 spr\u00e5kmangfaldet. Det siste Noreg har gjort p\u00e5 d\u00e9t feltet var \u00e5 slutta seg til den liberalistiske fl\u00f8ya p\u00e5 WTO-toppm\u00f8tet i Qatar i november fordi \u201domfattende kartleggingsarbeid har vist at norske interesser [les: n\u00e6ringslivsinteresser] totalt sett er best tjent med at det gjennomf\u00f8res en ny runde der mange tema inng\u00e5r\u201d (nettsidene til Utanriksdepartementet). GATS-avtala (generalavtala om frihandel med tenester) kan koma til \u00e5 bli eit alvorleg trugsm\u00e5l b\u00e5de mot nasjonale utdanningssystem og nasjonale st\u00f8tteordningar til spr\u00e5k og kultur fordi USA og amerikansk kulturindustri ynskjer meir liberalisering for \u00e5 auka sin eigen profitt og styrkja den kulturelle og symbolske makta si.<\/p>\n

Det er inga enkel oppg\u00e5ve \u00e5 f\u00e5 norske styresmakter til \u00e5 skj\u00f8na at det trengst ein spr\u00e5kpolitikk att. Men eit greitt utgangspunkt for m\u00e5lr\u00f8rsla er \u00e5 fylgja Berge Furre og Arne Vinje n\u00e5r dei gjer slagorda til Via Campesina og Attac til sine: Globaliser kampen \u2013 globaliser vona!<\/p>\n

Oddmund L\u00f8kensgard Hoel<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

[Leiar i Norsk Tidend, nr. 5, 2001.] – Noreg vert utsett for ei rask og omfemnande spr\u00e5kleg og kulturell kolonisering, og eit sterkt norsk kompradorborgarskap verkar med. \u00d8yvind \u00d8sterud henta fram den antiimperialistiske ordbruken d\u00e5 han karakteriserte amerikaniseringa av Noreg … Les meir →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"parent":126,"menu_order":2,"comment_status":"open","ping_status":"open","template":"","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"class_list":["post-120","page","type-page","status-publish","hentry"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.krundalen.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/120"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.krundalen.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.krundalen.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krundalen.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krundalen.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=120"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.krundalen.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/120\/revisions"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krundalen.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/126"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.krundalen.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=120"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}