{"id":132,"date":"2007-05-07T21:33:38","date_gmt":"2007-05-07T19:33:38","guid":{"rendered":"http:\/\/www.krundalen.no\/blogg\/?page_id=132"},"modified":"2007-05-07T21:33:38","modified_gmt":"2007-05-07T19:33:38","slug":"100-ars-malstrev-og-bakstrev-nt-31999","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.krundalen.no\/blogg\/tekstar\/5-malpolitiske-artiklar\/100-ars-malstrev-og-bakstrev-nt-31999\/","title":{"rendered":"100 \u00e5rs m\u00e5lstrev og bakstrev (NT 3\/1999)"},"content":{"rendered":"

[Leiar i Norsk Tidend<\/em>, nr. 3, 1999.]<\/p>\n

Det er ikkje ofte m\u00e5lfolk finn grunn til \u00e5 interessera seg for riksm\u00e5lsr\u00f8rsla lenger. Men eit jubileum er eit godt h\u00f8ve til \u00e5 kasta eit blikk over aksla.<\/p>\n

Den 23. oktober 1899 tala den aldrande Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnson i Gamle Logen i Oslo til inntekt for familiane til 142 fiskarar som hadde mist livet i det fryktelege uveret utanfor Titran p\u00e5 Tr\u00f8ndelagskysten. Av alle emne valde han \u201dMaalsagens Stilling i vort Kulturliv\u201d. Felttoget mot \u201dMaaltvangen\u201d var i gang.<\/p>\n

Det er ikkje det Bj\u00f8rnson sa som interesserer oss mest i dag \u2013 at han konstaterte \u201dhvor meget tusset almueagtigt der … var hos Ivar Aasen\u201d, at det var utenkjeleg \u201dat Folk skal blive dannede Mennesker uden at tr\u00e6de op i det Sprog, som er Dannelsen\u201d, eller at \u201dBondemaalet\u201d er ubrukande til kristen forkynning. Me har h\u00f8yrt det f\u00f8r og h\u00f8yrer det heldigvis sjeldnare og sjeldnare. Det ein heller kan undra seg over, er at ei 100-\u00e5rsfeirande riksm\u00e5lsr\u00f8rsle utan blygsle gjer fordomane til Bj\u00f8rnson til midtpunktet i jubileet og jamvel hevdar at dei er m\u00e5lstridens \u201dsigerherrar\u201d.<\/p>\n

Riksm\u00e5lsr\u00f8rsla har i 100 \u00e5r hatt den lagnaden \u00e5 vera ein reaksjon mot det andre har funne p\u00e5. Riksm\u00e5lsfolket organiserte seg i 1899 fordi m\u00e5lreisinga hadde hatt ein sterk framgang og m\u00e5lr\u00f8rsla eit organisatorisk gjennombrot, difor alle v\u00e5re eigne 100-\u00e5rsjubileum i \u00e5r. Skipinga av Rigsmaalsforbundet i 1907 var ein reaksjon p\u00e5 sidem\u00e5lsstilen og Norigs Maallag (1906). Mobiliseringa etter krigen var ein reaksjon p\u00e5 nynorskframgangen og samnorskpolitikken, og i 1970-\u00e5ra pr\u00f8vde dei forgjeves \u00e5 st\u00e5 mot dialektbylgja. Sett med 1899-augo til Bj\u00f8rnson har den eine spr\u00e5klege katastrofen avl\u00f8yst den andre. \u201dBondemaalet\u201d har vunne fram p\u00e5 alle felt, b\u00e5de p\u00e5 jorda og i himmelen, og har aldri vore meir integrert i det norske samfunnet enn i dag.<\/p>\n

Riksm\u00e5lsr\u00f8rsla har grunn til \u00e5 seia seg n\u00f8gd p\u00e5 to punkt: Oppnorskinga av bokm\u00e5let er slegen attende, t.d. vil spr\u00e5kr\u00e5det no jamstilla \u201dskjet\u201d med \u201dskeit\u201d. Det stadfester berre at nynorsken er det einaste alternativet for dei som tidlegare trudde p\u00e5 det radikale bokm\u00e5let. Utfordringa v\u00e5r ligg i det andre punktet, nemleg at bokm\u00e5let framleis sit med makta og \u00e6ra i det norske samfunnet \u2013 at riksmedia, n\u00e6ringsliv og delar av det offentlege framleis held nynorsken effektivt utanfor. Dette har fylgje av ei falsk f\u00f8restilling i bj\u00f8rnsonsk \u00e5nd om at nynorsk er ikkje eit spr\u00e5k for det moderne samfunnet, at vegen opp og fram er skilta p\u00e5 bokm\u00e5l.<\/p>\n

Dette er det m\u00e5lr\u00f8rsla si oppg\u00e5ve \u00e5 gjera noko med. Me m\u00e5 leggja vekt p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 fram at nynorsken faktisk er i bruk p\u00e5 alle omr\u00e5de, og me m\u00e5 dyrka kreativiteten, den stadige fornyinga, innfalla og p\u00e5funna. Me m\u00e5 visa fram at nynorsken b\u00e5de er brukande og vakker, i dikt s\u00e5 vel som p\u00e5 dataskjermen. D\u00e5 treng me ei levande folker\u00f8rsle, me treng sterke m\u00e5lorganisasjonar, me treng alliansar, og me treng bruer til dei stadig fleire nynorskvenlege bokm\u00e5lsbrukarane. Men Bj\u00f8rnson m\u00e5 no f\u00e5 kvila.<\/p>\n

Oddmund L\u00f8kensgard Hoel<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

[Leiar i Norsk Tidend, nr. 3, 1999.] Det er ikkje ofte m\u00e5lfolk finn grunn til \u00e5 interessera seg for riksm\u00e5lsr\u00f8rsla lenger. Men eit jubileum er eit godt h\u00f8ve til \u00e5 kasta eit blikk over aksla. Den 23. oktober 1899 tala … Les meir →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"parent":126,"menu_order":13,"comment_status":"open","ping_status":"open","template":"","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"class_list":["post-132","page","type-page","status-publish","hentry"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.krundalen.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/132"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.krundalen.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.krundalen.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krundalen.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krundalen.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=132"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.krundalen.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/132\/revisions"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krundalen.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/126"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.krundalen.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=132"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}