I eit st\u00f8rre oppslag 11. mai\u00a0pr\u00f8vde Klassekampen seg p\u00e5 \u00e5 sj\u00e5 Frp-framgangen p\u00e5 S\u00f8r- og Vestlandet i samanheng med «motkulturane». Oppslaget ligg diverre ikkje p\u00e5 nettet. Innlegget nedanfor stod 18. mai.<\/p>\n
[mygal=frp]<\/p>\n
(Kart lagde ut 14.5.)<\/em>\u00a0<\/p>\n Motkultur-saus om Frp<\/strong><\/p>\n KK f\u00f8lgjer Frp-landsm\u00f8tet og intervjuar Stein \u00d8rnh\u00f8i p\u00e5 mobil i bussen 11\/5. Men \u00d8rnh\u00f8i og KK (heretter S\u00d8KK) snublar alt i ingressen: \u201dF\u00f8r var det m\u00e5lsak, avholdssak, lavkirkelighet og moderat sentrumspolitikk som dominerte. N\u00e5 har Fremskrittspartiet inntatt de motkulturelle kjerneomr\u00e5dene\u201d.<\/p>\n Oppslaget er eit d\u00f8me p\u00e5 kor ubrukeleg motkulturomgrepet er, iallfall i forenkla politiske analysar. Nikolaus Gjelsvik gjorde i 1907 den fyrste kartlegginga av arbeidstilh\u00f8va for norskdomsr\u00f8rsla, der han var den sentrale strategen. Han la ikkje fingrane imellom d\u00e5 han peika ut fienden: \u201dSerleg p\u00e5 S\u00f8rlandet, Vestlandet og i fjellbygderne legg myrk og rangsnudd pietisme seg p\u00e5 tverke. N\u00e5r ungdomen hev slutta med drykk og ulivnad som dermed h\u00f8yrer saman, so kallar f\u00e5kunnige emis\u00e6rar det fyr \u2019faris\u00e6isme\u2019, som stengjer fyr den rette og sanne anger og bot. So lyser dei til m\u00f8te til same tid som m\u00f8tet i ungdomslaget.\u201d (1)<\/p>\n 50 \u00e5r etter gjorde Gabriel \u00d8idne n\u00f8yaktig dei same funna i den banebrytande artikkelen \u201dLitt om motsetninga mellom Aust- og Vestlandet\u201d (Syn og Segn). Han peika p\u00e5 det som dei fleste vestlendingar og dei f\u00e6rraste i Oslo visste og veit: Det g\u00e5r, grovt sett, eit kulturelt skilje gjennom Vestlandet mellom ei pietistisk kyststripe og frilynde fjordbygder som i mangt har meir sams med fjellbygdene austafjells enn kyststripa. \u00d8idne kalla dette b\u00e5de \u201dfjell- og fjord-Noreg\u201d og \u201dfolkeh\u00f8gskuleregionen\u201d. (2) Her hadde nynorsken stort sett brote gjennom f\u00f8r 1910 medan han kom mykje seinare til pietistiske kyststripa, s\u00e6rleg Rogaland.<\/p>\n Stein Rokkans omfattande granskingar av stortingsvala i 1950-\u00e5ra stadfeste funna til \u00d8idne. Men n\u00e5r Rokkan s\u00e5g norskdoms-, lekmanns- og fr\u00e5haldsr\u00f8rsla som tre r\u00f8rsler p\u00e5 same sida p\u00e5 ein sentrum \u2013 periferi-akse, var det i kl\u00e5r visse om at lekmannsr\u00f8rsla og norskdomsr\u00f8rsla var tevlande r\u00f8rsler med kvar sine kjerneomr\u00e5de.<\/p>\n Karta til \u00d8idne og Rokkan over oppslutninga om Moderate Venstre i 1891 og Krf i 1953, samsvarer sl\u00e5ande med KK-kartet over dei sterkaste Frp-kommunane i dag. I fjell- og fjord-Noreg har Frp s\u00e5 langt gjort det langt svakare enn p\u00e5 kyststripa. Med motkulturomgrepet sitt har S\u00d8KK store problem med \u00e5 skj\u00f8na kvifor Frp framleis, relativt sett, st\u00e5r s\u00e5 veikt i mitt eige fylke, Sogn og Fjordane. Men Rokkan kan iallfall gje ein liten peikepinn n\u00e5r ein fyrst har gjeve seg ut p\u00e5 historiske politisk-geografiske makroanalysar: \u201dM\u00e5lr\u00f8rsla er sterkest i det minst urbaniserte fylket, Sogn og Fjordane, men dette er det minst bibeltro fylket.\u201d (3)<\/p>\n Motkultur-argumentet til S\u00d8KK kjem \u00f2g til kort n\u00e5r dei skal forklara Frp sin styrke i Vestfold og det sentrale austlandsomr\u00e5det \u2013 der st\u00e5r det som kjent d\u00e5rleg til med nynorsken. \u201dHer snakker vi ikke om motkultur \u2013 i hvert fall ikke Lars Oftedal sin\u201d, seier \u00d8rnh\u00f8i. Men det er nettopp det me gjer. \u00d8idne dreg den \u201dm\u00f8rke\u201d kyststripa heilt fram til svenskegrensa og sl\u00e5r fast at \u201ds\u00f8rlege Vestfold og serleg \u00d8stfold [er] p\u00e5 mange m\u00e5tar eit stykke Vestland n\u00e5r det gjeld religi\u00f8st liv.\u201d<\/p>\n Det blir s\u00e5leis altfor enkelt n\u00e5r S\u00d8KK forklarer manglande gjennombrot for Frp i andre delar av landet med at folk vart \u201dvaksinerte\u201d fordi arbeidarr\u00f8rsla etablerte eit hegemoni. Hypotesen er interessant, men forklarer ikkje det manglande gjennombrotet for Frp i \u201dfjell- og fjord-Noreg\u201d.<\/p>\n Ordskiftet om Frp er viktig og m\u00e5 halda fram, og sj\u00f8lv er eg sv\u00e6rt spent p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 vita kva som kan f\u00e5 ihuga fr\u00e5haldsfolk i dei l\u00e5gkyrkjelege r\u00f8rslene til \u00e5 g\u00e5 inn i eit parti som i lange tider har profilert seg p\u00e5 fri flyt av alkohol. Men legg vekk motkulturomgrepet og bland ikkje norskdomsr\u00f8rsla og nynorsken inn i den vidare \u201dmotkultur\u201d-analysen.<\/p><\/blockquote>\n Som ein ekstraservice tek eg her med tre referansar:<\/p>\n (1) Gjelsvik, Nikolaus. (1908). Nokre ord um dei frilynde ungdomslagi og arbeidet i dei. I Norigs Ungdomslag. Aarsmelding 1906-7<\/em> (s. 21-39). Oslo: Norigs Ungdomslag, side 30.<\/p>\n (2) \u00d8idne, Gabriel. (1957). Litt om motsetninga mellom Austlandet og Vestlandet. Syn og segn<\/em>, 97-114.<\/p>\n (3) Rokkan, Stein. (1987 [1967]). Geografi, religion og samfunnsklasser: Kryssende konfliktlinjer i norsk politikk. I Stat, nasjon, klasse. Essays i politisk sosiologi <\/em>(s. 111-205). Oslo: Universitetsforlaget, s. 172.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" I eit st\u00f8rre oppslag 11. mai\u00a0pr\u00f8vde Klassekampen seg p\u00e5 \u00e5 sj\u00e5 Frp-framgangen p\u00e5 S\u00f8r- og Vestlandet i samanheng med «motkulturane». Oppslaget ligg diverre ikkje p\u00e5 nettet. Innlegget nedanfor stod 18. mai. [mygal=frp]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[20],"tags":[],"class_list":["post-155","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-malsak"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.krundalen.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/155"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.krundalen.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.krundalen.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krundalen.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krundalen.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=155"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/www.krundalen.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/155\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":285,"href":"https:\/\/www.krundalen.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/155\/revisions\/285"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.krundalen.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=155"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krundalen.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=155"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krundalen.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=155"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}