{"id":170,"date":"2007-05-24T09:32:37","date_gmt":"2007-05-24T07:32:37","guid":{"rendered":"http:\/\/www.krundalen.no\/blogg\/?p=170"},"modified":"2008-08-02T16:41:31","modified_gmt":"2008-08-02T15:41:31","slug":"kongeleg-malreising","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.krundalen.no\/blogg\/kongeleg-malreising\/","title":{"rendered":"Kongeleg m\u00e5lreising"},"content":{"rendered":"

<\/a>\"haakon.jpg\"<\/a>Denne gongen kan eg presentera eit grenseseprengjande historisk funn. Kong Haakon uttalte ein gong at den norske m\u00e5lreisinga var «berettiget», at danske embetsmenn sj\u00f8lv burde ha l\u00e6rt seg norsk og det har svekt nasjonalkjensla at dei ikkje gjorde det. Sitatet\u00a0er velkjent og mykje brukt i m\u00e5lr\u00f8rsla. Det stod p\u00e5 trykk i Norsk Barneblad <\/em>1933, s\u00e5 det har til no vore ei gjengs oppfatning at Haakon \u00f2g uttala dette d\u00e5.<\/p>\n

Men d\u00e5 eg i g\u00e5r rulla meg gjennom Sogns Tidende <\/em>for 1924, kom f\u00f8lgjande til syne den 26. juni (nr. 47):<\/p>\n

Er riksmaalet norsk? Eit kongeord<\/strong>
\n\"dscf2656.JPG\"<\/a>Skal jeg si min mening saa er den norske sprogbev\u00e6gelse retf\u00e6rdig. Det sprog vi taler og skriver er jo dansk. Det blev indf\u00f8rt av danske emb\u00e6tsmend. De burde jo ha l\u00e6rt sig norsk, men istedet tog de som kom i ber\u00f8ring med dem til aa knote dansk. De trodde nemlig at det var saa meget finere. Dette har magtstjaalet den norske nasjonalf\u00f8lelse forferdelig.
\nHaakon.<\/p><\/blockquote>\n

Innhaldet er mykje det same, men han klinar til end\u00e5 litt meir enn i Barnebladet ni \u00e5r seinare. Her seier han at danske embetsmenn tok til \u00e5 «knote» dansk og at det har «magtstj\u00e5let» den norske nasjonalkjensla «forferdelig». Og han sa det alts\u00e5 ni \u00e5r f\u00f8r me har trudd, d\u00e5 landsm\u00e5let var end\u00e5 mindre popul\u00e6rt i grannelaget til Slottet. Avisa opplyser ikkje kvar dei har sitatet ifr\u00e5 eller n\u00e5r kongen skulle ha sagt det – han har vel neppe sagt det til redakt\u00f8r Jens Kv\u00e1le personleg.<\/p>\n

Det velkjende sitatet fr\u00e5 Norsk Barneblad<\/em> 27.5.1933 lyder slik (her etter Ottar Grepstad, Den store nynorske sitatboka<\/em>, 1999, s. 161):<\/p>\n

Dersom jeg skal si min personlige mening, s\u00e5 er den norske m\u00e5lreising berettiget.<\/p>\n

Det sprog vi taler og skriver er jo dansk; det g\u00e5r ikke an \u00e5 nekte. – Det blev jo innf\u00f8rt av danske embedsmenn. Disse herrer burde jo selv ha l\u00e6rt norsk. Men i stedet begynte deres undergivne \u00e5 tale dansk som de, fordi man trodde dansken var s\u00e5 meget finere enn norsk. Dette gjorde meget til \u00e5 svekke den norske nasjonalitetsf\u00f8lelse, og det er s\u00e5 rimelig at den nationale vekkelse vil gj\u00f8re ende p\u00e5 den tanke, at dansk er s\u00e5 meget finere enn norsk.<\/p><\/blockquote>\n

Ikkje rart at den utbreidde republikanismen i norskdomsr\u00f8rsla i 1905 raskt falma.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Denne gongen kan eg presentera eit grenseseprengjande historisk funn. Kong Haakon uttalte ein gong at den norske m\u00e5lreisinga var «berettiget», at danske embetsmenn sj\u00f8lv burde ha l\u00e6rt seg norsk og det har svekt nasjonalkjensla at dei ikkje gjorde det. Sitatet\u00a0er … Les meir →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[19],"tags":[],"class_list":["post-170","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-sprakhistorie"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.krundalen.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/170"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.krundalen.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.krundalen.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krundalen.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krundalen.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=170"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/www.krundalen.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/170\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":283,"href":"https:\/\/www.krundalen.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/170\/revisions\/283"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.krundalen.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=170"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krundalen.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=170"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krundalen.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=170"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}