{"id":639,"date":"2010-01-28T12:16:33","date_gmt":"2010-01-28T10:16:33","guid":{"rendered":"http:\/\/www.krundalen.no\/blogg\/?p=639"},"modified":"2010-01-30T19:28:24","modified_gmt":"2010-01-30T17:28:24","slug":"grisgrendtfylke-nummer-1-bt-kronikk","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.krundalen.no\/blogg\/grisgrendtfylke-nummer-1-bt-kronikk\/","title":{"rendered":"Grisgrendtfylke nummer ein"},"content":{"rendered":"

Kronikk i Bergens Tidende 28. januar<\/a>\u00a0og Nationen 30. januar<\/a>.\u00a0Teksten nedanfor er identisk med det som stod i avisene, men det er lagt til referansar.<\/em><\/p>\n

\u201dEg har i dag offisielt gravlagt \u2019motstraumsstrategien\u2019 i Sogn og Fjordane. Den har altfor lenge hemma utvikling og vekst i fylket v\u00e5rt!\u201d Slik sette ein twitrande Tor Bremer <\/a>ord p\u00e5 den r\u00e5dande trenden i Sogn og Fjordane-debatten, nokre dagar f\u00f8r han kom inn p\u00e5 Stortinget. Omgrep som motstraumsfylket, annleisfylket, sm\u00e5skala og distriktspolitikk har dei siste \u00e5ra vore som skjellsord \u00e5 rekna n\u00e5r framtida til Sogn og Fjordane skal diskuterast, som i norsk distrikts- og regionaldebatt meir allment. Er det klokt?<\/p>\n

Domedag er n\u00e6r<\/em>
\nEin sentral premiss for debatten er at det g\u00e5r den vegen h\u00f8na sparkar med Sogn og Fjordane. Folketalsnedgang, forgubbing og mangel p\u00e5 attraktive arbeidsplassar er sentrale stikkord n\u00e5r det heller dystre biletet av fjordafylket vert teikna. Dei demografiske domedagsprofetiane tener eit klart f\u00f8rem\u00e5l: \u00c5 devaluera utviklingspolitikken som er f\u00f8rt i fylket og legitimera nye og drastiske grep. Eit par d\u00f8me fr\u00e5 dei siste vekene: \u201dEg forst\u00e5r ikkje at sjukehus-, skule- og kommunestrukturdebatten heile tida tek utgangspunkt i korleis ting var f\u00f8r\u201d, bloggar fylkesbanksjef Arvid Anden\u00e6s<\/a> (5.1.2010). \u201dFylket har st\u00e5tt i ro i dei siste 50 \u00e5ra\u201d, oppsummerer Reiel Haugland, kultursjef i banken til Anden\u00e6s, i Firda (1).<\/p>\n

Det vert framf\u00f8rt mange og sprikjande framlegg til korleis ein skal unng\u00e5 domedag i Sogn og Fjordane. Konklusjonane er likevel variantar over temaet sentralisering: satsing p\u00e5 fylkesbyen F\u00f8rde eller i h\u00f8gda eit knippe regionsenter, kommunesamansl\u00e5ing og nedlegging av sm\u00e5skular og lokalsjukehus. Dessutan: tung satsing p\u00e5 kysten, for i alle normale fylke er kysten vekstmotor og tyngepunkt.<\/p>\n

Folketalsmachosime<\/em>
\nEin annan viktig premiss for debatten om Sogn og Fjordane, er at alt er ute om ein ikkje f\u00e5r \u201dsnudd\u201d folketalsutviklinga. Denne folketalsfikseringa kjem det lite godt ut av. Sogn og Fjordane er slett ikkje i ferd med \u00e5 bli avfolka. Det bur like mange her som for 20 \u00e5r sidan, men fylket har ikkje teke del i folkeauken i dei meir folkerike og sentrale fylka.<\/p>\n

Her er det to klare utfordringar for fylket. Viktigast: 60 prosent av folkeauken i Noreg for tida kjem av innvandringsoverskotet, men f\u00e5 kjem til Sogn og Fjordane. Dessutan har fylket relativt sett fleire eldre enn landssnittet, alts\u00e5 f\u00e6rre i \u00f8kslef\u00f8r alder enn folketalet skulle tilseia. Statistisk sentralbyr\u00e5 (SSB) sine framskrivingar av folketalet <\/a>(11.6.2009) g\u00e5r p\u00e5 at Sogn og Fjordane i 2030 har 1,9 prosent av folketalet i Noreg, mot 2,2 prosent i dag. Om folketalet i fylket vil g\u00e5 opp eller ned, er prim\u00e6rt avhengig av nasjonale trendar \u2013 prognosane til SSB sprikjer fr\u00e5 nedgang p\u00e5 knapt 5000 <\/a>til auke p\u00e5 drygt 8000 <\/a>i 2030 i h\u00f8ve til i dag.<\/p>\n

N\u00e5r fanden skal m\u00e5last p\u00e5 veggen i Sogn og Fjordane-debatten, vert det gjerne framheva at fylket har tapt terreng for dei andre vestlandsfylka. Men dette er ei meiningslaus jamf\u00f8ring. Hordaland har Noregs nest st\u00f8rste by som vekstmotor. Rogaland er det fylket i landet som sidan 1970 har hatt den st\u00f8rste prosentvise folketalsauken (60%), sj\u00f8lvsagt p\u00e5 grunn olje og gass. Stavanger og Sandnes i hop har forlengst passert Trondheim som Noregs tredje st\u00f8rste tettstad etter kriteria til SSB<\/a>. I nord finn me stor-\u00c5lesund p\u00e5 11. plass p\u00e5 den same lista.<\/p>\n

Annleisfylket<\/em>
\nFylkesdebatten g\u00e5r i gr\u00f8fta om ein let att augo for s\u00e6rpreget til Sogn og Fjordane og dei historiske utviklingsdraga som har forma fylket. Sogn og Fjordane er Noregs grisgrendtfylke p\u00e5 ein delt fyrsteplas med Hedmark og Oppland, som alle hadde 44 prosent av innbyggjarane sine i \u201dspreiddbygde strok\u201d i 2009 etter SSB sin definisjon. P\u00e5 ein sterk fjerdeplass kjem Nord-Tr\u00f8ndelag med 42 prosent (landssnittet er 21 prosent). Slik sett er det desse og ikkje dei andre meir urbaniserte vestlandsfylka som liknar mest p\u00e5 Sogn og Fjordane.<\/p>\n

\"Folketalsendring\"<\/a><\/p>\n

Men i Hedmark-Oppland har mj\u00f8sregionen Lillehammer-Ringsaker-Hamar-Gj\u00f8vik meir folk enn heile Sogn og Fjordane. Vekstmotoren i Nord-Tr\u00f8ndelag er Stj\u00f8rdal, 3 mil fr\u00e5 Trondheim, med 21 350 innbyggjarar.<\/p>\n

Sogn og Fjordane liknar alts\u00e5 ikkje p\u00e5 noko anna fylke, berre p\u00e5 delar av andre fylke, som Hardanger. Det kan ein alltids sutra over. Men dei norske statistikkane er berre variasjonar over eit velkjent tema: Urbaniseringa og sentraliseringa g\u00e5r sin gang, globalt som nasjonalt og lokalt, og i Noreg har det no vore slik i 200 \u00e5r. I perioden 1990-2009 hadde alle fylke folketalsnedgang i spreiddbygde og folketalsoppgang i tettbygde strok (minus Finnmark).<\/p>\n

Det er ingen som har \u201dskulda\u201d for at Sogn og Fjordane ser slik ut, korkje Senterpartiet, bunadseliten eller bygdedyret. Dette er eit resultat av strukturelle prosessar over mange hundre \u00e5r som i stor mon kan forklarast med naturgjevne tilh\u00f8ve, og som det i dag ikkje st\u00e5r i nokon si makt \u00e5 p\u00e5verka i s\u00e6rleg grad.<\/p>\n

Draumen om Fylkesbyen<\/em>
\nKva kan ein s\u00e5 gjera, ut over \u00e5 ynskja seg mange fleire innvandrarar til fylket? Draumen til fleire fylkesdebattantar er at Sogn og Fjordane skal bli eit \u201dnormalt\u201d norsk fylke gjennom satsing p\u00e5 ein eller ei handfull tettstader, i von om at dette vert vekstmotorar som skapar ein sterkare folketalsvekst.<\/p>\n

Men dr\u00f8ymarane er minst 150 \u00e5r for seint ute, om ikkje 300. Dei byane og tettstadene i Noreg som er vekstmotorar som monar, er anten byar grunnlagde ein gong mellom 871 og 1600-talet, til naud p\u00e5 1800-talet, eller tettstader i n\u00e6rleiken av gamle byar, eller folkerike klyngjer av byar og tettstader. Dette er grundig underbygt i fleire kapittel i Vestlandets historie<\/em> (2006). (2)<\/p>\n

Ein kan fyrst som sist leggja vekk den historielause draumen om Fylkesbyen. Dei spreiddbygde omr\u00e5da i Sogn og Fjordane har altfor mange folk og er altfor viktige for fylket som heilskap til at ei einsidig satsing p\u00e5 dei puslete regionsentra v\u00e5re kan f\u00f8ra fram. Dei som etterlyser sterkare sentralisering, skal vita at Sogn og Fjordane allereie er godt i gang: Fylket var nest etter M\u00f8re og Romsdal det fylket i landet med sterkast folketalsnedgang i spreiddbygde strok fr\u00e5 1990 til 2009 (\u201318 %, medan landssnittet er \u201311 %). Sterkare sentralisering er alts\u00e5 berre meir av velpr\u00f8vd medisin.<\/p>\n

Reality bites<\/em>
\nFylket har ikkje, og vil heller ikkje f\u00e5, vekstsentra som er sterke nok til \u00e5 fanga opp eller kompensera for ein enno sterkare folketalsnedgang i bygdene. Sogn og Fjordane er ein lagnadsfellesskap mellom sentrum og periferi, og i regional og nasjonal samanheng er heile fylket, ogs\u00e5 F\u00f8rde, Sogndal og M\u00e5l\u00f8y, periferi. Vil ein ha folketalsauke, finst det ingen veg utanom ei balansert satsing b\u00e5de p\u00e5 dei tettbygde og spreiddbygde stroka i fylket.<\/p>\n

Ein god start kan d\u00e5 vera \u00e5 slutta \u00e5 syta over at fylket har den busetnadsstrukturen det har. Ta heller ta utgangspunkt i det fylket faktisk er og alltid kjem til \u00e5 vera: grisgrendtfylke nummer ein.<\/p>\n

Notar
\n<\/strong>(1) Firda <\/em>(papirutg\u00e5va), 20.1.2010.
\n(2) S\u00e6rleg i «N\u00e6ringsliv og sysselsetjing i v\u00e5r tid» av Oddbj\u00f8rn Bukve, Arild Aurv\u00e5g Farsund og J\u00f8rgen Amdam (bd. 1, kap. 6), og «Vestlandssamfunnet i dag» av Erik Foss\u00e5skaret (bd. 2, kap. 8), Vestlandets historie<\/em>, Bergen 2006.<\/p>\n

To ferske og interessante rapportar<\/strong>
\nGundersen, Frants, og Kjetil S\u00f8rlie. (2009). Demografi og n\u00e6ringsutvikling i Sogn og Fjordane. <\/em>NIBR-rapport nr. 13. Oslo: NIBR. [nettutg\u00e5ve<\/a>]
\nVareide, Knut. (2009). N\u00e6ringsanalyse for Sogn og Fjordane. Benchmarking av n\u00e6ringsutvikling og attraktivitet.<\/em> TF-notat nr. 47. B\u00f8: Telemarksforsking. [nettutg\u00e5ve<\/a>]<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Kronikk i Bergens Tidende 28. januar\u00a0og Nationen 30. januar.\u00a0Teksten nedanfor er identisk med det som stod i avisene, men det er lagt til referansar. \u201dEg har i dag offisielt gravlagt \u2019motstraumsstrategien\u2019 i Sogn og Fjordane. Den har altfor lenge hemma … Les meir →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[18,21],"tags":[],"class_list":["post-639","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-historie","category-politikk"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.krundalen.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/639"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.krundalen.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.krundalen.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krundalen.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krundalen.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=639"}],"version-history":[{"count":16,"href":"https:\/\/www.krundalen.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/639\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":670,"href":"https:\/\/www.krundalen.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/639\/revisions\/670"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.krundalen.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=639"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krundalen.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=639"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krundalen.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=639"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}