Nordlandsforsking evaluerer forsøk med éin karakter i norsk

Utdanningsdirektoratet offentleggjorde i går Nordlandsforsking sin rapport om forsøka ved Kongsbakken vgs (Tromsø) og Fana gymnas med éin samla karakter i norsk i Vg1 og Vg2.

Kort om bakgrunnen: Tidleg i år var det ein stor strid om sidemålsordninga etter at det kom fram at Udir, med kunnskapsministeren si velsigning, arbeidde for å redusere omfanget av sidemålsordninga i den nye læreplanen i norsk. Læreplanarbeidet har gått sin gang sidan då, og Udir/Kunnskapsdepartementet kjem i løpet av hausten med sine framlegg der samanslåing til éin karakter i norsk (i staden for tre) har figurert som ei av løysingane. Nyleg har Ap i  programutkastet sitt òg gått inn for dette. Før og under læreplanarbeidet har det gått føre seg forsøk ved dei to nemnde skulane som Udir har fatta stor interesse for.

Norskdidaktikarane ved Universitetet i Bergen sa tidleg i 2011 nei til å evaluere forsøka, noko avdelingsleiar ved Kongsbakken, Odd Gaare, tykte var veldig dumt (Nordlys 17.9.2012).

Men så fekk Kongsbakken og Fana hjelp av Udir. I utgangspunktet var det slik for desse skulane, som for alle andre som driv forsøk i vgs, at dei må syte for evalueringa sjølve. Elisabeth Aspaker (Høgre) tykte desse to forsøka var så strålande, at ho i spørjetimen 4.5.2011 spurde om ikkje Udir kunne finansiere evalueringa. Det var dei to skulane som hadde bede henne ta opp saka. Halvorsen sa nei til dette i spørjetimesvaret, men så viser det seg likevel at Udir finansierte evalueringa, for det var dei som tinga rapporten frå Nordlandsforsking. Kva har skjedd?

Før Nordlandsforsking tok på seg jobben hadde NIFU alt sagt nei til å ta oppdraget. NIFU stod som kjent føre evalueringa av det illgjetne sidemålsforsøket i Oslo som ingen andre forskingsinstitusjonar ville evaluere. Men denne gongen vart det for mykje også for NIFU. I staden for at eg her brukar plass på dei faglege argumenta mot rapporten frå Nordlandsforsking, refererer eg heller e-posten frå NIFU der dei 26.10.2011 sa nei til å evaluere forsøka. Dei oppsummerer her svært greitt, på førehand, dei knusande faglege innvendingane mot rapporten som no ligg føre.

******

Fra: Nils Vibe[nils.vibe@nifu.no]
Dato: 26.10.2011 14:07:18

Til: Ine Kjølstad Sander

Kopi: Berit Lødding; Sveinung Skule

Tittel: SV: eval felles karakter i norsk

________________________________________

Ine Kjølstad Sander,
Utdanningsdirektoratet.

Hei Ine,

Jeg har sett på prosjektskissen og diskutert kort med Berit Lødding. Vi konkluderer med at dette ikke er noe vi ønsker å påta oss.

Det som etterspørres her er i realiteten en effektevaluering. Det er snakk både om endringer i holdninger og praksis og om karakterutvikling, og dette skal ses i lys av forsøket med én norskkarakter. For å kunne utføre en effektevaluering, må man kjenne førsituasjonen. Det betyr at samme type spørsmål må stilles og samme registreringer må gjøre både i før- og ettersituasjonen. Når det gjelder å måle endringer i holdninger og praksis, mener vi at toget har gått. Det er ikke faglig forsvarlig å bruke en retrospektiv metode, som å spørre elevene om de mener at de har andre holdninger til norskfaget nå enn det de hadde i grunnskolen, eller lærerne om de har endret sin undervisningspraksis. Selv i vår evaluering av sidemålsforsøket i Oslo var vi her på gyngende grunn, ved at før-undersøkelsen ble gjennomført først ved slutten av Vg1, mens den ideelt sett skulle ha vært gjennomført senest ved starten av Vg1.

Prinsipielt må man også ha kontrollskoler i evalueringen av et slikt forsøk, dersom det skal kunne gjennomføres som en effektevaluering. Her er det spørsmål om endringer både i holdninger og praksis som kan ha funnet sted også ved andre skoler og som dermed ikke kan knyttes til forsøket.

Dersom man hadde tilgang til karakterdata bakover i tid for elevene i forsøket og noen kontrollskoler, kunne man eventuelt gjort en analyse av karakterutviklingen, men selv det er ikke uten problemer. Det finnes nemlig også en viktig eksogen variabel som kompliserer bildet her: Endringer i vurderingspraksis, som følge av implementering av ny vurderingsforskrift, kan komme samtidig med gjennomføringen av forsøket.

Når det gjelder rammen som er avsatt, mener vi den ikke på noen måte er tilstrekkelig til å dekke kostnadene ved noe som kan forsvare betegnelsen evaluering.

En lærdom av dette kan være at søknader om forsøk som forutsetter en evaluering, må kunne dokumentere at evalueringen også inkluderer en forfase. Det må også redegjøres for hvordan man kan knytte eventuelle endringer over tid til forsøket, for eksempel ved at man har kontrollgrupper. Det er selvsagt mulig å analysere enkelte endringer over tid vha registerdata der man har tidsserier, men de fleste av problemstillingene som bringes opp i denne skissen er av en helt annen natur.

Vi har vanskelig for å se for oss noen som kan ønske å ta på seg dette og som kan gjøre det på en faglig forsvarlig måte.

Mvh
Nils Vibe
Spesialrådgiver
NIFU

 

 

Fra: Ine Kjølstad Sander [mailto:Ine.Kjolstad.Sander@utdanningsdirektoratet.no]

Sendt: 26. oktober 2011 12:50

Til: Nils Vibe

Emne: eval felles karakter i norsk

 

Her kommer rammen for oppdraget og forslag til aktuelle problemstillinger.

Takk for tilbakemelding – helst i dag!

 

Ine

 

Dette innlegget vart lagt inn i Målsak. Bokmerk fastlenkja.